Barneombudet oppfordrer til felles dugnad for sårbare barn
Barneombud Inga Bejer Engh på talerstolen
Barneombud Inga Bejer Engh på talerstolen
0–24-samarbeidet har som mål om å styrke det tverrfaglige samarbeidet om utsatte barn og unge og deres familier i kommuner og fylkeskommuner. 18. januar 2019 møttes blant annet Barneombudet, direktoratene, departementene, KS og KoRus til en felles workshop. Samlingen markerte oppstarten av delprosjektet Bedre tverrfaglig samarbeid (BTS). Bakgrunnen for dette delprosjektet er at direktoratene og KS tilbyr kommunene støtte og hjelp på barn og unge-området, uten at de ulike innsatsene og ressursene er samordnet. I dette delprosjektet skal vi se nærmere på om hvordan direktoratene og KS kan samordne sine virkemidler på en bedre måte, blant annet Bedre Tverrfaglig innsats (Hdir), Læringsnettverk (KS) og Tidlig identifikasjon og oppfølging av utsatte barn (Bufdir).
Barneombudet innledet workshopen med noen betraktninger rundt behovet for godt tverrfaglig samarbeid.
– Godt tverrfaglig samarbeid rundt barn og unge er et tema jeg har høyt på agendaen som barneombud, sa Inga Bejer Engh. Erfaring over år har vist at mangel på samordning av ulike tjenester er en stor utfordring for sårbare barn og unge som ofte trenger hjelp fra ulike tjenester.
Barneombudet uttrykte bekymring for at barn og unge ikke får den hjelpen de har behov for fordi hensynet til barnet og hans eller hennes behov forsvinner når flere tjenester skal samarbeide. Bejer Engh opplever at samarbeidet i kommunene kan være for tilfeldig, uformelt og avhengig av relasjoner, og etterlyste mer systematikk og likhet i koordineringen uansett hvor i landet barnet bor. Hun viste til eksempler på at kommunikasjonen mellom barnevernet og skolen kan være mangelfull, og at konsekvensen kan være at barnet ikke får den hjelpen hun eller han trenger.
– Dagens regelverk gjør at de ulike tjenestene tar utgangspunkt i sin tjenestes mandat og ansvarsområde – dette er med på å skape en silotenkning som ikke tjener det enkelte barns behov for koordinert hjelp. Det er ingen som har ansvaret for å jobbe med helheten i livssituasjonen til barnet, og slik kan vi ikke ha det, sa Inga Bejer Engh til et lydhørt publikum som var samlet nettopp for å gjøre en innsats for å styrke tverrfaglighet og koordinering.
Under samlingen uttalte både KS og Barneombudet et ønske om et regelverk på nasjonalt plan som forplikter tjenestene til tverrfaglig samarbeid.
Direktoratene og KS har hver for seg flere ulike innsatser for å stimulere til bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene om utsatte barn, unge og deres familier. Det er en utfordring at innsatsene i liten grad er samordnet og koordinert, selv om de har samme formål.
Kommunene har lenge etterspurt at velferdsdirektoratene står samlet om en felles innsats for å understøtte kommunenes arbeid. En slik samordning vil kunne gi merverdi på alle nivåer og berørte sektorer, og ikke minst for barna og ungdommene det gjelder.
Barneombudet trakk frem fem områder hvor hun utfordret 0–24-samarbeidet. Dette var for det første lovfesting av en rett til koordinerte tjenester for barn. Engh hadde lest rapporten fra 0–24-samarbeidet om ny samarbeidslov og var positiv til forslaget. «Fremoverlent og nytenkende» – slik oppsummerer barneombudet 0–24-samarbeidets rapport om ny samarbeidslov (utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av Bufdir). I rapporten foreslår direktoratene at det utredes en ny sektorovergripende lov som gir barn og unge rett til koordinerte tjenester. Barneombudet pekte på at nå må en felles samarbeidslov utredes. Det er ikke nok å flikke på det regelverket vi har i dag.
For det andre var barneombudet bekymret for taushetsplikt og utveksling av informasjon mellom tjenester. Taushetsplikten trekkes frem av flere som en bremse for samarbeid, men barneombudet mener at lovverket tidvis tolkes for strengt i dag i saker der gjensidig informasjonsutveksling ville vært til det beste for barnet. Det handler ikke bare om regelverket, men også om trussel om straff, samt holdningene og kunnskapen til de som skal bruke loven. Hun mente at det er nødvendig å gjennomgå og vurdere endring av reglene fordi de er vanskelige i praksis.
Inga Bejer Engh pekte også på at tjenestene må få kompetanse om tverrfaglig samarbeid. Flere av direktoratene har kompetansehevingstiltak, og her må kunnskap om andre tjenester og tverrfaglig samarbeid for barn og unge inn. Videre var hun opptatt av at det i dag er nærmere 30 telefontjenester og digitale spørretjenester for barn og unge, og at det er svært vanskelig å finne frem for barn og unge som ønsker lavterskel hjelp. Sånn kan det ikke være. Barneombudet utfordret til at alle direktoratene burde kunne samle seg om en felles digital tjeneste for barn og unge som trenger lav terskel hjelp. Begge disse utfordringene vil det være mulig for 0–24-samarbeidet å engasjere seg i.
Til slutt understreket hun at departementet og direktorat må forplikte seg til tettere samarbeid. Staten er for sektororganisert i dag. Hun spurte «hvordan skal vi forvente at kommuner og fylkeskommuner samarbeider på tvers når staten ikke gjør det?». Staten må her gå foran som et godt eksempel og forplikte seg til samarbeid i større grad enn i dag.
– Uavhengig av hvilket departement dere er underlagt, eller om dere jobber for stat eller kommune, så gir det merverdi å sette barnet i sentrum, avsluttet Inga Bejer Engh.
Under samlingen ble også direktoratenes arbeid med Bedre Tverrfaglig innsats (Helsedirektoratet), Tidlig identifikasjon og oppfølging av utsatte barn (Bufdir) og Læringsnettverket (KS) presentert. Det var deretter diskusjon i grupper, og prosjektgruppen fikk nyttige innspill til det videre arbeidet.