Nordisk 0–24-samarbeid
Nordisk ministerråd initierte et prosjekt om tverrsektoriell samhandling for utsatte barn og unge i 2017. Prosjektet ble avsluttet i mars 2021.
Nordisk ministerråd initierte et prosjekt om tverrsektoriell samhandling for utsatte barn og unge i 2017. Prosjektet ble avsluttet i mars 2021.
Prosjektet har vært et ledd i arbeidet med å motvirke frafall fra videregående opplæring og senere utenforskap og fattigdom. Utdanningsdirektoratet i Norge har hatt prosjektledelsen av det nordiske prosjektet, og det har vært en nordisk prosjektgruppe med representanter fra alle deltakerlandene. De nordiske landene har det samme felles målet, men har hatt ulik tilnærming og ulike prosjekter. Gjennom samarbeidsprosjektet har man dratt nytte av hverandres erfaringer.
I tillegg til Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island har også Grønland, Færøyene og Åland deltatt i samarbeidsprosjektet.
Paula Lehtomäki
Generalsekretær i Nordisk ministerråd
Det nasjonale caset i Norge består av ti kommuner som er invitert til å delta i et nettverk. Nettverket skal arbeide med tverrgående læringsprosesser og bruk av nye indikatorer på god praksis i arbeidet med utsatte barn og unge. I nettverket inngår deltakergrupper bestående av ledere for skole, barnehage, PPT, barnevern og helsestasjon/skolehelsetjenesten, familiehus og NAV. Nettverket skal konkretisere og jobbe med et definert sett med indikatorer knyttet til samhandlingskultur, felles mål og retning, kunnskapsbasert tjenesteutvikling, kompetansebygging, tidlig innsats og kvalitative evalueringer.
Sverige deltar med prosjektet Plug In 2.0, som har som mål å motvirke studieavbrudd og frafall i den vidergående skolen. Fire kommuner og én region deltar. Arbeidet ledes av Sveriges Kommuner och Landsting (SKL).
Gjennom deltakelse i prosjektet utvikler og tester SKL et utdanningsinnsats der de støtter kommunenes arbeid for å gjøre det mulig for flere unge å fullføre sin skolegang. Gjennom prosjektet deler kommenene kunnskap og erfaringer, og får støtte til å utvikle et bedre samordnet støttesystem for unge som har avbrutt eller står i fare for å avbryte skolegangen.
Danmark har opprettet et kommunalt nettverk hvor fem kommuner deltar. Alle de utvalgte kommunene har utfordringer knyttet til barn med lav sosio-økonomisk status, innvandringsbakgrunn og lavt utdanningsnivå blant foreldre. Nettverket utveksler kunnskap og erfaringer med fokus på tidlig innsats, utvikling av mer inkluderende læringsmiljøer og bedre samarbeid mellom de ulike sektorene. Nettverket samarbeider med et team av læringskonsulenter som gir veiledning og råd.
Det finske prosjektet retter seg mot kommuner som ønsker å videreutvikle og spre erfaringer med god praksis innen rammen av livssyklusmodellen. I denne modellen søker man å organisere kommunenes servicetilbud ut fra de ulike befolkningsgruppenes behov, og derved etablere en mer brukerorientert tjeneste. Målet med prosjektet er å arbeide fram gode samarbeidsmodeller og skape gode verktøy for kommunale tjenester rettet mot barn og unge. Tidlig og forebyggende innsats blir vektlagt i prosjektet.
Islands prosjekt går ut på å videreutvikle og dele erfaringer fra den såkalte «Breidholtsmodellen». Breidholt er område i Reykjavik med særlige sosiale utfordringer. I Breidholtsmodellen er både sosiale og pedagogiske støttetjenester for skolen samlet i ett servicesenter som består av et tverrfaglig støtteteam for skolene i området. Teamet samarbeider med skolene om utfordringer knyttet til fravær, læringsvansker, atferd og psykososiale problemer. Det er etablert prosedyrer for støtte og oppfølging både av barna og deres familer.
Prosjektet Lopfjølin (Springbrettet) er et tverrsektorielt samarbeid om et sosialpedagogisk skoletilbud for barn og unge som av sosiale og/eller psykiske årsaker ikke er i stand til å delta i den ordinære skoleundervisningen. Målene med Lopfjølin er å gi disse barn og unge mulighet til å utvikle seg både personlig, faglig og sosialt, gi støtte til å fullføre 9-årig skole med eksamen, forebygge kriminalitet og misbruk og unngå institusjonalisering. Dette er en videreutvikling av prosjektet, som startet i Torshavn allerede i 2014. Som en del av prosjektet skal det gjennomføres en effektevaluering av tiltaket, med tanke på videreutvikling og spredning til andre kommuner og områder på Færøyene.
Grønlands case er knyttet til den lille og avsidesliggende byen Tasiilaq på østsiden av øya. Tasiilaq har store utfordringer knyttet til lavt utdanningsnivå, ulike språk/dialekter og kulturforskjeller. Altfor mange av byens barn og unge vokser opp i en hverdag preget av rus, vold og seksuelt misbruk. Målgruppene for prosjektet er barn, unge og foreldre i ressurssvake familier. Målet er å bidra til at barn er «undervisningsklare» når de begynner på skolen – og «utdanningsklare» når de går ut av barneskolen.