Om oss
0–24-samarbeidets formål har vært å støtte opp om og styrke nødvendig samordning og samarbeid i fylker og kommuner, til beste for barn og unge og deres familier.
0–24-samarbeidets formål har vært å støtte opp om og styrke nødvendig samordning og samarbeid i fylker og kommuner, til beste for barn og unge og deres familier.
Barn og unge og som har behov for hjelp fra flere tjenester får ofte ikke den hjelpen de trenger. Selv om tjenestene hver for seg kan være gode, fører dårlig samordning mellom dem til at innsatsen ofte settes inn for sent. Dermed blir mye av ansvaret for å organisere hjelpen liggende hos den enkelte eller familien.
Å få til et godt samarbeid mellom de ulike tjenestene har vært en utfordring i mange år. En viktig årsak til at det er vanskelig å få til denne samordningen er at de ulike tjenestene «eies» av ulike sektormyndigheter og forvaltningsnivåer. Det innebærer at tjenestene består av fagfolk med ulike profesjoner, utdanninger, «stammespråk» og kulturer. Tjenestene får i tillegg ulike føringer ovenfra (fra sine direktorater og departementer), når det gjelder problemforståelse, prioriteringer og tiltak.
Gjennom 0–24-samarbeidet har de deltakende departementene og direktoratene jobbet for å samordne disse føringene på en bedre måte. Formålet har vært å støtte opp om og styrke nødvendig samordning og samarbeid i fylker og kommuner, til beste for barn og unge og deres familier.
Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Sekretariatet for konfliktrådene og Politidirektoratet
Samarbeidet ble satt i gang på oppdrag fra Helsedepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Justisdepartementet.
Anne Magdalena Solbu Kleiven
Leder av styringsgruppen 0–24, 2019–2021
Vi kan ikke godta et samfunn der barn og unge faller utenfor, fordi vi voksne ser barna som saker ingen har ansvar for. Tjenester og virkemidler må ses i sammenheng, slik at barn og unge får en trygg barndom, gode oppvekstvillkår, kan fullføre videregående opplæring og komme i arbeid. Derfor må vi i staten samarbeide og se våre virkemidler i sammenheng, særlig når det gjelder de utsatte barna. Det er god og nødvendig investering i både individ- og samfunnsperspektiv.
Monja Marie Evdahl
Prosjektleder for 0–24-samarbeidet i departementene
Barn og unge som sliter på skolen kan ha problemer med helse, språk eller vanskelige forhold hjemme, og mange opplever flere problemer samtidig. Et barn er aldri bare en elev, en pasient eller en klient. Derfor er jeg opptatt av at offentlige tjenester som skal hjelpe barn og unge ser hele mennesker og samarbeider med hverandre.
Mari Trommald
Direktør i Bufdir
– Bufdir skal styrke enkeltmenneskets muligheter til mestring og utvikling gjennom å fremme en trygg barndom, gode oppvekstsvilkår, likestilling og ikke-diskriminering.
Vårt samfunnsoppdrag er så omfattende at vi ikke kan utføre det på egen hånd, derfor er 0–24-samarbeidet spesielt viktig for oss. Eksempelvis vet vi at det bare er 4 av 10 barn og unge med tiltak fra barnevernet som gjennomfører videregående skole. Denne statistikken skal vi endre, og for å få til det trenger vi et samarbeid mellom alle aktørene som i dag utgjør 0–24-samarbeidet.
0–24-samarbeidet skal gi gevinster både i økt livskvalitet for de som får hjelp, og for samfunnet i form av sparte kostnader.
– Å fortsette å møte utfordringene hver for oss er ikke et alternativ. Jeg tenker at vi bare er i startfasen av tverrsektorielt samarbeid, og at denne omstillingen blir noe av det viktigste både for stat og kommune framover. Fagområdene 0–24-direktoratene forvalter påvirkes gjensidig av hverandre, derfor løser ingen av oss utfordringene alene. Som direktorat er det vår rolle å legge til rette for å møte fremtiden sammen. Alternativet er at brukerne – i dette tilfellet barn- og unge – ikke får et helhetlig tjenestetilbud som har god effekt, og det er jo ikke et alternativ for noen av oss.
– Bufdir ønsker alle samarbeid velkommen, men det er de barna og ungdommene som har det spesielt vanskelig som vi opplever at kan dra størst nytte av en helhetlig innsats. Når et barn har det vanskelig hjemme, kan både psykisk og fysisk helse påvirkes. Skoleresultatene kan gå nedover. Noen isolerer seg, og mister venner og interesser. Det skapes en negativ spiral der ett problem fører med seg et annet, og det kan være vanskelig for barnet å sette ord på situasjonen.
Vi vet at et barn i en slik situasjon trenger gode hjelpere som klarer å se hele barnet, og som klarer å se helhetsbildet barnet befinner seg i uansett om fagsektoren er oppvekst, helse eller utdanning. Det er bare gjennom å snakke sammen at vi kan finne de gode løsningene i tråd med barn- og unges komplekse behov.
– Samarbeid på tvers gjør ikke nødvendigvis hverdagen lettere for oss som jobber i et direktorat, men det gjør hverdagen lettere for de som bruker tjenestene vi tilbyr. Det er vi som skal tilpasse oss brukernes behov – ikke brukerne som skal tilpasse seg våre sektorer. Samtidig vil bedre koordinering på tvers kunne bidra til mindre dobbeltarbeid. Det frigjør kapasitet og ressurser.
I Bufdir har vi tatt grep for å ikke bare tenke tverrsektorielt samarbeid utad, men også innad i egen organisasjon. Målet er at våre egne arbeidsprosesser skal tilrettelegge for samarbeid på tvers der det er hensiktsmessig, og at vi framover beveger oss helt bort fra en silotenkning som heldigvis er i ferd med å bli utdatert i offentlig sektor.
Innenfor rammen av 0–24-samarbeidet har Bufdir opprettet en regelverksgruppe som har sett på hvordan lover og regler kan være til hinder for samarbeid på tvers. Den avsluttende rapporten konkluderte med at det bør utredes en ny lov som gir rett til samhandling.
– Jeg vil oppfordre til å være nysgjerrig på hvilke muligheter som kan åpne seg gjennom tverrsektorielt samarbeid, og til å eksperimentere litt. Det er lov å ikke lykkes umiddelbart, og det er lov å prøve seg frem. Her blir veien til mens vi går, så da må det være rom for noen feilsteg. Det viktigste er at vi beveger oss framover. Samarbeid er alltid lærerikt. Og jeg synes faktisk det kan være ganske gøy også!
Bjørn Guldvog
Direktør i Helsedirektoratet
Direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, er klar i sin tale. – Barn og unge skal slippe å manøvrere seg i en jungel av tilbud for å få den hjelpen de trenger. Det krever at vi i statlig sektor må samordne våre tjenester og være til best mulig hjelp og støtte for de som faktisk møter barn og unge, sier han.
Helsedirektoratet er en av samarbeidspartene i 0-24 samarbeidet og deres direktør mener det er på høy tid at staten samarbeider om tiltak rettet mot barn, unge og deres familier.
– Det å hjelpe barn og unge er det viktigste vi gjør. Vi vet at mange barn og unge har komplekse utfordringer, og da kan ikke bare helsesektoren «løse sine saker» for så å satse på at andre «løser sitt». Vi har alle et ansvar for at tiltakene når ungdommene. Dette er ikke lett, men vi må knuse siloene for at barn skal bli sett og møtt på sine premisser, forteller Guldvog.
Guldvog er tydelig på at oppdragene fra departementene må være samordnede, og direktoratene må styrke kommunene til å se hvilke tjenester som finnes og hvordan de virker, heller enn å komme med hver sine forskjellige programmer og tiltak.
– Det er ikke vi i staten som møter de barn om unge, så vår oppgave er å gjøre det enklest og best mulig for de i kommunene, fylkeskommunene og spesialisthelsetjenesten som møter barna og deres familier. Vi må bli de gode hjelperne for de som egentlig gjør jobben, sier helsedirektøren.
Alle som deltar i 0-24 samarbeidet har et godt kunnskapsgrunnlag på sitt sektorområde, men Guldvog mener det er først når vi deler informasjonen med hverandre og ser på sammenhengen mellom dem, at vi faktisk kan utgjøre en stor forskjell i barn og unges liv. I tillegg til å hjelpe kommuner, fylkeskommuner og andre som er i direkte kontakt med barn, unge og deres familier, trekker Guldvog et tiltak som retter seg direkte mot barn og unge som målgruppe.
– Et konkret tiltak som vi og flere andre direktorater jobber med nå er Digiung, som er en samordning av digitale helse- og informasjonstjenester rettet mot ungdom. Målet er å kunne tilby alt fra helsefremmende informasjonstjenester til fullverdig digital hjelp. Et slikt verktøy vil også være til støtte for kommuner, fylkeskommuner og spesialisthelsetjenesten med at de finner samlet og helhetlig informasjon. Det er slike samarbeid som er viktige for å møte de unges behov, avslutter Guldvog.
Hege Nilssen
Direktør i Utdanningsdirektoratet
Det å samarbeide på tvers av sektorer er selvsagt krevende, men det er i samarbeid med andre vi kan få til resultater som er avgjørende for menneskers liv, sier direktør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet.
– Det at vi nå jobber på tvers av sektorene for at kommunene skal kunne gjøre en god jobb er en ganske ny måte å jobbe på. 0–24-samarbeidet er et godt eksempel på det jeg opplever som en dreining i offentlig sektor. Vi i direktoratene har lang erfaring i å utforme tiltak, gjøre dem ferdig og levere dem videre. Nå er det ikke lenger vi som skal sitte med fasiten. Det er kommunene sammen med de det gjelder som skal peke på de rette tiltakene. Vår jobb er å gjøre det enklere for kommunene å få det til.
–Barn og unge skal få anledning til å fortelle om at ”slik har jeg det, dette opplever jeg som mine problemer og dette ønsker jeg meg” – og så møte en kommune, en skole, et barnevern eller en helsetjeneste som har et virkemiddelapparat som kan løse hans eller hennes problem. De som er nær brukerne må ha et større handlingsrom i virkemiddelbruk. Da kan ikke virkemidlene være like for alle og detaljert definert fra vår side og vårt nivå. Vi må gi kommunene handlingsrom, slik at de kan tilrettelegge og i større grad skreddersy virkemidler på tvers av sektorer. og Da vil kommunenes tilbud i større grad treffe det enkelte barn og unges behov.
–Det å jobbe tverrsektorielt er krevende, men sunt. Man blir kjent på tvers av virksomheter og får se en større del av porteføljen til samarbeidspartnerne. Gevinsten er større enn 0–24-samarbeidet isolert. Vi i Utdanningsdirektoratet har mange problemstillinger med en tilsvarende kompleksitet som krever løsninger på tvers av sektorer. Når vi nå først har begynt å nøste i en av dem på den måten vi har gjort her, vil det påvirke måten vi løser andre utfordringer på. Og jo mer vi samarbeider på tvers, jo flinkere blir vi. Det gir gevinster også innover i vår virksomhet. Skal vi klare å samordne oss med noen utenfor huset, må vi jo være samordnet internt, avslutter Hege Nilssen.